DPP-registeret er lansert: Hva betyr det egentlig for norske bedrifter?

Skrevet av Odd-Inge Hansen

Den 20. juli 2026 lanserte EU-kommisjonen Digital Product Passport Registry (DPP-registeret), sammen med et testmiljø for økonomiske operatører. Dette er et viktig skritt på veien mot at det digitale produktpasset (DPP) skal bli en praktisk realitet for virksomheter som skal plassere produkter på EU-markedet. Samtidig er det mye ved lanseringen som lett kan misforstås, og for norske bedrifter er det verdt å bruke litt tid på å forstå nøyaktig hva som nå er på plass, og hva som fortsatt gjenstår.

Hva registeret faktisk er

DPP-registeret er etablert under Ecodesign for Sustainable Products Regulation (ESPR, forordning (EU) 2024/1781), og skal fungere som EUs sentrale indeks over digitale produktpass. Registeret skal gi den infrastrukturen som trengs for å registrere unike produktidentifikatorer og tilhørende metadata, slik at hvert enkelt produktpass kan gjenfinnes på tvers av det indre markedet.

Lanseringen omfatter foreløpig:

  • En sikker brukerportal for registrering

  • Et API for virksomheter som ønsker å integrere registrering direkte i egne systemer

  • Et eget testmiljø, tilgjengelig via en separat EU Login-konto, hvor bedrifter kan øve på registreringsprosessen uten at det påvirker skarpe data

  • Mulighet til å bli godkjent som «verifisert økonomisk operatør», noe som er en forutsetning for å kunne registrere produktpass i det hele tatt

  • Et helpdesk-tilbud fra Kommisjonen som skal bistå virksomheter gjennom hele prosessen

Registeret vil etter hvert dekke produktgrupper under ESPR, som tekstiler, stål og aluminium, dekk, møbler, IKT-produkter og energirelaterte produkter, i tillegg til produktgrupper som er regulert av annet EU-regelverk, blant annet enkelte typer store batterier, byggevarer, leker, vaskemidler og enkelte overflateaktive stoffer.

Hva registeret ikke er

Det er en vanlig misforståelse at DPP-registeret er stedet hvor selve produktpasset, altså all detaljert informasjon om et produkts materialer, opprinnelse, reparasjon og gjenvinning, faktisk lagres. Slik er det ikke.

DPP-arkitekturen er bygget desentralisert. Det betyr at den økonomiske operatøren, altså den virksomheten som er ansvarlig for å plassere produktet på markedet, selv står for lagringen av selve produktpasset, enten ved å være vert for dataene selv eller ved å benytte en tjenesteleverandør. Registeret inneholder kun den unike identifikatoren, hvilken økonomisk operatør som er ansvarlig, hvilken produktkategori det gjelder, og en henvisning til hvor selve produktpasset er lagret.

Med andre ord: registeret er en oppslagstjeneste, ikke en database for produktdata. Dette gjør at toll- og markedstilsynsmyndigheter, forhandlere og andre autoriserte aktører kan bekrefte at et produkt har et registrert produktpass og finne veien til dataene, uten at EU trenger å lagre hele informasjonsmengden sentralt.

Hva norske bedrifter kan gjøre nå

For norske virksomheter som omfattes av ESPR eller tilstøtende regelverk, som batteriforordningen, er dette tidspunktet hvor DPP går fra å være en fremtidig plikt på papiret til noe man faktisk kan begynne å forberede seg praktisk på. Tre ting er verdt å merke seg:

1. Registrering som økonomisk operatør. Før en virksomhet i det hele tatt kan registrere produktpass, må den gjennom en verifiseringsprosess og bli godkjent som økonomisk operatør. Dette er en egen prosess, atskilt fra selve produktregistreringen, og det er naturlig å komme i gang med denne nå, uavhengig av når egne produktkategorier blir omfattet.

2. Testmiljøet er tilgjengelig i dag. Bedrifter kan allerede nå opprette en testkonto og øve på hele arbeidsflyten, fra verifisering til registrering, uten at det får konsekvenser for skarp drift. Dette er en god anledning til å bli kjent med systemet, avdekke tekniske avhengigheter mot egne fagsystemer, og forberede integrasjon via API dersom det er aktuelt.

3. Ansvar ligger fortsatt hos virksomheten selv. Siden selve produktdataene skal lagres desentralisert, må norske bedrifter uansett ta stilling til hvordan og hvor produktpassene skal hostes, enten internt eller via en tjenesteleverandør. Dette er en beslutning som med fordel kan tas i god tid før første frist inntreffer.

Hvorfor det fortsatt ikke går an å registrere ekte produktpass

Selv om registeret nå er lansert og teknisk operativt, er det viktig å være tydelig på én ting: det er ennå ikke mulig å registrere et faktisk, gyldig digitalt produktpass i løsningen for noen produktgruppe.

Årsaken er at ingen produktområder foreløpig har ferdig fastsatte, rettslig bindende krav til hva et produktpass for akkurat den produktgruppen skal inneholde. Slike krav fastsettes gjennom egne delegerte rettsakter for hver produktgruppe, og disse er fortsatt under arbeid.

Batterier er det produktområdet som ligger lengst fremme i løypa, og er allerede lagt inn som klar produktkategori i registerløsningen, med sikte på at store batterier skal omfattes av krav om produktpass fra 18. februar 2027. Likevel er ikke den semantiske datamodellen, altså den detaljerte tekniske spesifikasjonen som definerer hvilke datafelter og strukturer et batteriprodukt skal registreres med, publisert enda. Så lenge denne modellen mangler, er det heller ikke teknisk eller rettslig mulig å registrere reelle batteriprodukter i løsningen, selv om selve kategorien altså finnes der.

Dette betyr i praksis at juli-lanseringen bør forstås som lansering av selve infrastrukturen og prosessene rundt registeret, ikke som startskudd for faktisk produktregistrering. For norske bedrifter er det derfor ingen grunn til å skynde seg med å registrere konkrete produkter ennå, siden det per i dag ikke lar seg gjøre uansett produktkategori. Det som derimot gir mening å prioritere nå, er å bli verifisert som økonomisk operatør, sette seg inn i testmiljøet, og følge med på når de produktspesifikke kravene etter hvert blir vedtatt.

Oppsummert

Lanseringen av DPP-registeret er et reelt og etterlengtet fremskritt i arbeidet med digitale produktpass i EU. Norske bedrifter har nå mulighet til å komme i gang med den administrative forberedelsen, bli godkjent som økonomisk operatør, og teste registreringsprosessen i praksis. Samtidig er det avgjørende å holde tunga rett i munnen: registeret er kun oppslagsdelen av et større system, selve produktdataene skal fortsatt lagres desentralisert hos virksomhetene selv, og reell registrering av produktpass venter fortsatt på at produktspesifikke krav, med batterier som første og nærmeste kandidat, blir ferdigstilt og publisert.


Kilder:

Odd-Inge Hansen
Forrige

Nå kan AI snakke rett med produktdataene dine
Neste

Hva koster et PIM-system? Pris, prismodeller og skjulte kostnader